Myk masse

av Ina Coll Kjølmoen, 21/10/2015

Myk masse er et dansekunstprosjekt for elever i ungdomsskolen. Prosjektet utforsker hvordan fysiske handlinger kan fungere som en kritisk og demokratisk praksis: Hvordan kan vi gjennom å forskyve tilsynelatende normale og allmenne bevegelser – bevege oss saktere, være tettere inntil hverandre, bruke lengre tid – ytre mening og påvirke rommet rundt oss? Hvordan kan vi, gjennom en kroppslig og sansende tilstedeværelse, foreslå og tilgjengeliggjøre en alternativ måte å forholde seg til omgivelsene på – en alternativ pedagogikk?

Tegning av Inga Sætre

Tegning av Inga Sætre

 

Medvirkende: 

Produsent: Landing DA v. Venke Marie Sortland og Ina Coll Kjølmoen
Kunstnerisk ansvarlige/utøvere: Venke Marie Sortland, Ina Coll Kjølmoen, Pernille Holden, Ingeleiv Berstad og Sigrid Hirsch Kopperdal
Dokumentasjon (bilder, film): Tom Ivar Øverlie
Tegninger og logo: Inga Sætre

Støttet av:
Norsk kulturråd
Fond For Lyd og Bilde
SPENN (Norsk Scenekunstbruk)

Prosjektet er utviklet i samarbeid med: 
Bjøråsen skole i Oslo
Linnerud skole i Oslo
Ranvik skole i Sandefjord

myk-masse-foto

Myk masse på Bjøråsen skole i Oslo. Foto: Tom Øverlie

 

Myk masse strekker seg over en hel uke på hver skole. Vi kommer mandag morgen og oppholder oss på skolen hver dag frem til fredag ettermiddag. Vi begynner kl 08.00 om morgenen og holder på til skolen er ferdig; også når elevene har timer, og er tilgjengelige for elevene gjennom hele skoledagen.Vi tar pauser når vi trenger det, men ikke alle samtidig.

Myk masse realiseres i skolens fellesarealer – ganger, vestibyler, skolegård, kantine – og er på den måten tilgjengelig for alle på skolen, både elever og lærere, gjennom hele uken. Samtidig er ikke prosjektet obligatorisk, elever og lærere velger selv om de vil være publikum, hvor mye tid de vi bruke som publikum, og om de eventuelt ønsker å ta del i prosjektet.

Myk masse på Ranvik ungdomsskole i Sandefjord. Foto: Tom Øverlie

Myk masse på Ranvik ungdomsskole i Sandefjord. Foto: Tom Øverlie

Handlingene utøverne utfører er enkle – en ordløs invitasjon til deltakelse – og finner sted i skolens fellesarealer. Elevene får tid og rom til å reagere, stille spørsmål, komme tilbake, delta. Noen elever får et fordypet møte med prosjektet gjennom et verksted. Skillet mellom prosess og forestilling utviskes, utøverne skreddersyr ukesforløpet i møte med den enkelte skolen.

Myk masse på Bjøråsen skole i Oslo. Foto: Tom Øverlie

Myk masse på Bjøråsen skole i Oslo. Foto: Tom Øverlie

I prosjektet går utforskning, forestilling og verksted i hverandre. Med bakgrunn i et knippe utgangspunkter/prinsipper for bevegelse (se beskrivelse under bevegelesmateriale) formes prosjektet i dialog med den enkelte skolen. Hva vi velger å gjøre på den enkelte skole varierer ut fra møtet med skolen og de refleksjonene og erfaringene vi gjør oss fra dag til dag. Det betyr at vi avslutter hver dag med en lite oppsummering samt at vi legger en kjøreplan for neste dag. Prosjektet som helhet vil på denne måten også være i stadig utvikling.

Tema

Prosjektet utforsker hvordan vi kan ytre oss og påvirke rom og kontekst gjennom fysiske handlinger, og hvordan man gjennom en kroppslig og sansende tilstedeværelse kan foreslå en alternativ måte å forholde seg til omgivelsene på – en alternativ pedagogikk. Kan vi, gjennom kroppslig-estetiske ytringer, være med på å forskyve etablerte begrep om normalitet og på den måten fungere som en demokratisk praksis?

Myk masse på Bjøråsen skole i Oslo. Foto: Tom Øverlie

Myk masse på Bjøråsen skole i Oslo. Foto: Tom Øverlie

Temaet springer ut fra samtaler om hva protest er, og hvordan man på ulike måter kan bruke kroppen og sin tilstedeværelse som middel i å motsette seg eller fremme visse tanker/ideer/hendelser. Hva er styrken i å gjøre dette med kroppen, til forskjell fra gjennom ordskifte eller andre medier? Et av svarene vi interesserte oss for var dette med å investere tid – å protestere med kroppen handler ofte om å investere tid i noe som ikke er ”produktivt” i vanlig forstand, for å for eksempel gå i en protestmarsj må man tilsidesette sine vanlige plikter og gjøremål.

I møte med skolekonteksten opplevde vi imidlertid at det ikke var interessant å snakke om protest i snever forstand – vi ønsket jo ikke å protestere mot skolen som sådan! Det ble klart for oss at vi er mer interessert i å utfordre og forskyve det eksisterende og tilgjengeliggjøre alternativer. Likevel har dette med å investere tid i noe som ikke oppfattes som ”produktivt” vært en viktig tanke i arbeidet. I en videre utprøvning av prosjektet vil vi fortsette å diskutere hvordan vi på best mulig måte kan oppnå det vi ønsker, og utforske hva som kreves i den enkelte skolekonteksten.

Gjennomføring

Uken starter med at vi mandag morgen møter vår kontaktperson i personalet, får omvisning på skolen og setter oss inn i dagsrytmen, og forsikrer oss om at alle i personalet vet hvem vi er og hvorfor vi er på besøk. Vi bruker også dagen til å gå litt rundt på skolen hver for oss, kanskje snakke litt med noen elever, prøve å kjenne litt på skolens stemning, bli kjent med ganger, oppholdsrom og hvor elevene oppholder seg i friminuttene. Tirsdag til fredag setter vi i gang med de ulike handlingene. Progresjonen går fra det sanselige og individuelle, til det mer kraftfulle og sosiale.

Myk masse på Ranvik ungdomsskole. Foto: Tom Øverlie

Myk masse på Ranvik ungdomsskole. Foto: Tom Øverlie

Vi prøver å være så åpne som mulig i det vi gjør, slik at elever som ønsker det når som helst kan involvere seg og bli med. De kan også henvende seg til oss når de ønsker det – når dette skjer prøver vi så godt vi kan (avhengig av tid, sted og type bevegelsesmateriale vi er inne i) å åpne for dialog der og da. Åpenheten mot elever og lærere er sentral i prosjektet – vi har tross alt invadert deres skole. Men hvordan vi løser åpenheten på best mulig måte, og på hvilke mulige måter vi kan gjøre dette gjennom de ulike utgangspunktene/prinsippene for bevegelse, er noe vi diskuterer hele tiden, og som vi i møte med nye skoler må gjøre oss stadig nye erfaringer med.

I løpet av uken involverer vi også noen av elevene i et eller flere verksted, som går dypere i prosjektets tema. Hvilket trinn og hvor mange elever som skal være med på dette, avtales med den enkelte skole på forhånd. Det er viktig at vi har fått etablert oss på skolen før dette verkstedet, så elevene har noen erfaringer med prosjektet før vi begynner å jobbe sammen med dem. Derfor kan verkstedet tidligst finne sted på torsdag i ukesforløpet.

Gjennom å investere tid og tilstedeværelse i det vi gjør, gir vi det også mening og alvor. I prosjektet reflekteres dette på to måter. For det første er det avgjørende at prosjektet varer så lenge som en skoleuke når målet er å etablere et reelt møte mellom oss og skolen. For det andre møter vi skolen med en annen måte å forholde oss til tid og rom på; en annen praksis enn den som er der til vanlig. For at dette skal sette i gang møter og refleksjoner, krever det tid til undring og bearbeiding av erfaringene og opplevelsene både hos elevene, ansatte og oss.

Bevegelsesmateriale

Det grunnleggende materialet for dette prosjektet er å ”forskyve” tilsynelatende normale og allmenne bevegelser – bevege oss saktere, være tettere inntil hverandre, bruke lengre tid. Ved å gjøre vanlige bevegelser (som for eksempel å stå, sitte eller gå) på en uvanlig måte (som å gå saktere eller sitte på gulvet) i en bestemt situasjon eller på et bestemt sted (som for eksempel i skolens kantine eller i skolegården) kan man med kroppen kommentere hva som vanligvis skjer i denne konteksten. Ved å gjøre slike bevegelser sammen, i en stor gruppe, kan man potensielt sette strukturer ut av spill og påvirke rommet rundt oss.

Myk masse på Ranvik ungdomsskole. Foto: Tom Øverlie

Myk masse på Ranvik ungdomsskole. Foto: Tom Øverlie

Vi har utviklet noen utgangspunkter/prinsipper for bevegelsesmateriale, basert på slike ”forskyvninger”. Disse har flere parametre; utstrekning i tid, konstellasjon, utstrekning i rom, engangshendelse/repeterende etc. Utgangspunktene/prinsippene er videre sortert etter hvor stort volum vi mener de har – og ut fra dette plassert inn i et ukesforløp. Ut fra møtet med skolen velger vi ut hvilke av disse utgangspunktene/prinsippene vi skal bruke i løpet av en dag. Som tittelen tilsier kan utgangspunktene/prinsippene videreutvikles eller lede inn i noe annet.

Kunstnerisk målsetting

Landings overordnede målsetting er å skape steds- og målgruppespesifikke prosjekter, der publikummere og kontekster får virke inn på både prosess og verk. Vi ønsker videre å utfordre grensene mellom prosess og verk, hva dansekunst kan være og hvordan dans best kan formidles.

Myk masse på Bjøråsen ungdomsskole i Oslo. Foto: Tom Øverlie

Myk masse på Bjøråsen ungdomsskole i Oslo. Foto: Tom Øverlie

Målet med prosjektet Myk masse er at uttrykket setter i gang refleksjoner hos publikum både generelt i forhold til kroppens potensial til ytring, og spesielt i forhold til konkrete situasjoner som oppstår i den aktuelle konteksten. Samtidig er vi bevisst at uttrykksformen nok for mange ungdommer er ukjent. Målet er derfor å skape et kunstnerisk uttrykk og en form som skaper åpne, uforutsigbare møter med publikum der og da, der de har muligheten til undring og refleksjon sammen med oss. Ambisjonen er å lage et prosjekt som både utfordrer og engasjerer ungdom, og der de blir nødt til å reflektere rundt hvordan de vil forholde seg til vår tilstedeværelse på skolen deres.

Myk masse på Bjøråsen ungdomsskole i Oslo. Foto: Tom Øverlie

Myk masse på Bjøråsen ungdomsskole i Oslo. Foto: Tom Øverlie

Takk til:

FFUK_Logo

kulturraadet_sort_stor logo

Legg igjen en kommentar

Påkrevd.

Påkrevd. (Vises ikke)